Norge har nå vært nedstengt i én måned. Noen stiller seg spørsmålet om det var nødvendig å gå så drastisk til verks. Hva vil skje med alle bedriftene? Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare nedstengingen? I forrige uke kom det ut to rapporter om konsekvensene av Korona i Norge som prøver å svare på noen av spørsmålene:

Den første analysen av de realøkonomiske effektene for norsk økonomi og hvordan ulike strategier vil kunne påvirke dette kommer fra en gruppe forskere fra Statistisk Sentralbyrå. Konklusjonen deres er at verdien av sparte leveår og mindre sykdom mer enn oppveier de store økonomiske kostnadene. Det var jo gode nyheter! 😎 Kilde

Den andre rapporten er fra utvalget som rapporterer til regjeringen om hva epidimien og ulike tiltak koster samfunnet. De konkluderer med at godt voksne er de som har størst gevinst av at koronasmitten holdes nede, mens de unge får mye av belastningen. Dette blant annet på grunn av tapt velferd og at de lever mer isolert. Bare mindre læring (pga nedstengte skoler) er anslått å koste samfunnet 2 milliarder kroner. 🤓 De mener derfor det er fornuftig med mildere tiltak, en anbefaling regjeringen virker å følge fremover.

Hallgeir Kvadsheim, hele Norges økonomiguru, har en interessant idé for hvordan vi kan lette byrden for unge i en pengeskvis uten at det vil gi tap for staten. Forslaget er å åpne BSU-kontoen uten at de må betale tilbake skattefordelen de har fått for innskuddene, samt at de kan fortsette sparingen når økonomien er mer normal. En spennende idé som kan bidra med 57 milliarder kroner til en utsatt gruppe. Spørsmålet er om de som trenger det mest er i gruppen som har satt av penger i BSU? 🤔

Når vi er inne på rapporter om økonomiske konsekvenser: I 2007 skrev Thomas A. Garrett en rapport om den økonomiske effekten av influensa-epidemien i 1918 og hva vi kan lære av den i dag om det skulle oppstå en pandemi. Fascinerende lesing når vi nå er midt oppi en epidemi - også med tanke på hvor mye rett han har hatt.

Uken etter at skolene stengte falt DNB-kundenes kortforbruk med over én milliard kroner. Reiselivsbransjen hadde en nedgang på 89% i omsetning sammenlignet med i fjor. I forrige nyhetsbrev snakket vi også om «vinnerne» i denne perioden. En av disse er treningsutstyr-bransjen som sliter med å oppfylle alle ordrene for tiden. Rep Fitness som leverer treningsutstyr solgte for eksempel like mye på én dag som de normalt sett gjør på en måned. Nå har de stengt nettbutikken sin i to uker for å få hodet over vann igjen. Interessant nok er det kanskje det enkleste produktet det er størst etterspørsel etter: Kettlebells, en jernkule med håndtak. De viser seg å være en del av en skjør forsyningskjede som er påvirket av en global økonomi i krise. Heldigvis for noen lokale jernstøperier i USA som ellers ville vært i krise. 

Når vi først er inne på produsenter av treningsutstyr er det verdt å nevne Rogue Fitness, en amerikansk treningsutstyr-produsent, som midt oppi tidenes etterspørsel pauser mye av produksjonen sin for å produsere masker og medisinsk utstyr.

Ikke alle helter bruker kapper, men tydeligvis bruker ikke alle bukser heller ifølge visepresidenten i Wallmart. De melder om økt salg av klær til overkropp, men ikke til beina. Det er tydeligvis ikke så nøye med det som ikke blir fanget opp av videokameraet. 🙈

NFX har gjort en undersøkelse blant gründere og VC-investorer i USA om hva de gjør under Koronakrisen og når de tror at ting er tilbake til normalen. Over halvparten stopper blant annet nyansettelser (Apropos: Vi i Stacc er på jakt etter flinke folk fremdeles). De rapporterer også om lavere verdivurdering på selskaper. Det er interessant å ha i bakhodet med tanke på alle de store investeringene som er gjort innen fintech den siste uken:

Curve, som samler alle kortene dine i ett kort (med Pay), lanserer nå kort uten tall til de som investerte i crowdfundingen deres i september. Industristandarden for kort har vært å ha 14-16 PAN-numre, men Apple virker å ha banet vei for en ny standard uten numre da de i fjor lanserte sitt kredittkort. Før kort forsvinner helt vil nok kort uten tall på sikt bli mer vanlig da det er vanskeligere å misbruke og enklere å brande for bankene. Et annet spørsmål er hvorfor vi egentlig trenger en plastdings til å betale med når vi alltid har med oss telefonen vår? 🤷‍♂️

I forrige uke snakket vi om at ESG-fond har falt halvparten så mye som andre fond i samme periode. Da er det litt merkelig at DNB avvikler miljøfondet sitt Eco Absolute Return etter elendig avkastning. Det siste året har det hatt et verdifall på nærmere 40% mot indeksen som har falt med 15,5% i samme periode. DNB understreker riktignok at det er manglende størrelse på fondet som er hovedårsak til avviklingen. Noe som vel er en definisjonssak når kraftige verdifall ikke akkurat lokker investorer til å plassere penger i fondet? 😬

Nordea brukte et halvt år på å flytte en kunde sin aksjesparekonto til Nordnet. Nå kan kunden få 240 000 kr i erstatning for tapte investeringer grunnet somlingen til Nordea. I følge avtalevilkårene skal en overføring av aksjesparekonto skje innen ti dager. Det blir spennende å se hvor mange slike saker som vil oppstå i kjølvannet av lanseringen av egen pensjonskonto neste år.

I en markedsituasjon som dette viser ofte bedrifter sitt sanne jeg. Noen som ikke har vært helt kundesentrert i denne perioden er Kabbage som gir kreditt og lån til småbedrifter. I forrige uke fjernet de uten forvarsel kreditten til kundene sine i en periode de trengte det som mest. Plutselig har de endret fokuset sitt på å distribuere ut Small Business Administration i USA sitt lønnsgaranti-program, og bare det. Spørsmålet er hvor mange kunder de vil sitte igjen med etter denne perioden er over? 🔮

Noen som derimot tenker mer på kundene sine og tar en risiko på vegne av dem er Chime. De har på kort tid laget en pilot for at brukerne kan få sine 1 200 dollar i Koronastøtte fra staten rett på konto. De risikerer dermed sin egen kapital for å få utbetalt støtten uten at de helt vet hvordan og når de får det tilbake igjen. Her er en liten liste over andre korona-initiativ fra Fintechs.

Vi skrev for to uker siden om Jack Dorsey som er daglig leder i Twitter og Square (som snart får banklisens). Han hadde fått mye negativ presse for sine planer om å flytte til Afrika. Den forrige uken er det ingen som har kritisert han da han annonserte at han vil donere 1 milliard dollar (28% av formuen sin) til koronarelaterte hjelpetiltak og annen veldedighet.

Innen finans vet vi at tall og presentasjon av disse er viktig. Det er mange fallgruver du kan gå i. Tobias van Schneider, tidligere lead product designer i Spotify, skriver godt om ansvaret til data-designere når de presenterer data under en global krise. Lisa Charlotte Rost hos Datawrapper har også laget en liste over ansvarlige grafer i forbindelse med Korona. Et annet godt eksempel her er Financial Times sin oversikt. De har gjort en del viktige grep som å ha tydelig beskrivelse i overskriften og forklarende ekstrainformasjon. På hjemmebane er VG sin oversikt den beste jeg har kommet over med tydelig forskjell på kumulativ og dagstatus på grafer i tillegg til forklaringer på hvordan du leser grafene.

Marius Hauken